For mange kommuner er velferdsteknologi ensbetydende med styrking (eller “empowerment”). Men er det virkelig slik at velferdsteknologi virker styrkende? En kunnskapsoppsummering vi har gjennomført viser at det kan være det motsatte. Avanserte IKT-baserte løsninger hjemme kan like gjerne fungere som en tvangstrøye for brukeren. Men hva kan gjøres?

Vi gjennomførte i 2016 en kunnskapsoppsummering av eksisterende IKT-baserte løsninger for kroniske pasienter som bor hjemme. Vårt mål var å finne ut hvordan disse løsningene styrket pasientene. Resultatene kan være verdt å ta en titt på, spesielt for de mange kommuner som jobber med velferdsteknologi og e-helse.

Styrking av brukere står høyt på agendaen hos mange kommuner som jobber med anskaffelse og innføring av velferdsteknologi. Det er skapt bevissthet rundt styrking, og det er veldig bra. Men hva legger man i begrepet styrking eller “empowerment”? Styrking er et vagt begrep som kan tolkes på forskjellige måter. Vår gjennomgang av forskningslitteratur viser at det finnes flere aspekter ved styrking. Disse er vist i tabellen:

• Samvalg betyr at brukeren eller pasienten har vært med og bestemt hvordan den digitale løsningen skal se ut. Dette aspektet er ofte neglisjert. Bare fem av de nesten 1600 artikler vi så på tok for seg samvalg som del av styrking.
• Selvbestemmelse ligner på samvalg, men viser til brukerens innflytelse på hvordan tjenesten ytes daglig. Det var bare fem forskningsartikler som tok for seg selvbestemmelse.
• Tiltro til egne evner er viktig for at brukeren skal føle seg styrket. For eksempel hvis brukeren har funksjonshemming kan teknologi oppfattes vanskelig å bruke selv om den er tilpasset.
• Mestring betyr at brukeren faktisk mestrer teknologien som brukes hjemme og kan bruke den på riktig måte.
• Kunnskap er nødvendig for å forstå og bli fortrolig med løsningen. Kunnskap kan for eksempel komme fra opplæring og trening.

Radene i tabellen kan tolkes som “lag”, der lavere lag er avhengig av høyere lag for at brukeren skal føle seg styrket. De aller fleste løsningene vi har sett på er laget uten brukerens medvirkning (altså med liten grad av samvalg og selvbestemmelse). “Styrking” blir da begrenset til å lære brukeren å mestre en løsning eller tjeneste andre har laget for brukeren. Våre funn er ikke unike. Andre kunnskapsoppsummering vi har sett på kommer med samme konklusjon (se vår artikkel for flere referanser).

Hva betyr dette for deg? Jeg vil at du skal reflektere over punktene under og se om du er enig/uenig, og eventuelt hva du kan gjøre for å øke styrking i din arbeidsplass:

• Styrking er et subjektivt begrep. Det gir ingen mening for en forsker eller kommuneansatt eller politiker å si til en bruker: “Nå syns jeg du er styrket!” Det må være brukeren selv som føler seg styrket, for eksempel gjennom samvalg.
• Det er enklere å føle seg styrket uten teknologi enn med teknologi. Alle ansatte i helse- og velferdstjenestene vil helst fremføre sitt arbeid slik at brukere hjemme eller på aldershjem føler seg styrket. Men når ny teknologi blir innført påvirker den måten vi jobber på. Teknologien setter premisser. Man blir da –både som bruker og som ansatt –prisgitt måten teknologien støtter styrking.
• En bruker som ikke føler seg styrket vil ikke kunne –eller ville –delta som et ledd i en digital tjeneste. Dette vil ikke bare få den digitale løsningen til å føles som tvangstrøye for brukeren. Det vil også føre til økte kostnader i det lange løp for kommuner og helsetjenester –fordi tjenesten hele tiden vil møte motstand.
• Det er viktig å styrke alle aktørene. Vi tenker ofte styrking relatert til brukeren eller pasienten. Men gjelder ikke styrking også de ansatte i helse- og velferdstjenestene? Eller leverandøren av IT-løsningen?

Oppgaver knyttet til å styrke brukere kan oppleves av ansatte som krevende fordi man ofte ikke ser en umiddelbar effekt på sin egen hverdag. Dette kommer også tydelig frem i evalueringen av Samveis-metoden gjort av Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo: “Rapporten viser til tydelige forskjeller mellom holdning til brukerinvolvering og praktisk gjennomføring av involvering” og “Både arbeid med gevinstrealisering og brukersentrering oppleves som særlig tidkrevende“. En annen rapport basert på spørreundersøkelser gjennomført av Nasjonal kompetansesenter for læring og mestring innen helse viser at “læring og mestring er en lavt prioritert oppgave til tross for at den er lovpålagt for sykehusene“.

Selv om teknologi kan være et effektivt middel for å styrke brukere, kan den også ha motsatt effekt. Styrking gjennom teknologi er forskjellig og mer krevende enn styrkingsarbeid generelt. Ta kontakt hvis du syns temaet er viktig og interessant for deg. Vi vil gjerne forske på dette sammen med deg!